Last ned programmet for perioden 2023-2027 her.

 

Miljøpartiet De Grønne er her for å stanse klima- og naturkrisa. Vi jobber etter en visjon om livskraftige lokalsamfunn, hvor vi har gode liv uten at vi ødelegger for andre, og hvor vi spiller på lag med naturen vår.

Vi står for en helhetlig politikk for nåtid og framtid, basert på tre grunnleggende solidaritetsprinsipper:

• Solidaritet med andre mennesker
• Solidaritet med fremtidige generasjoner
• Solidaritet med dyr og natur

Norge står ved et veiskille, der langsiktig trygghet, frihet og velferd for alle står på spill.

MDG sier nei til rovdrift på mennesker og miljø. Vi mener at konstant økning av forbruk ikke gjør mennesker lykkeligere, men ødelegger verden rundt oss. De Grønne vil ha et Norge der unge lever gode liv og ikke blir syke av prestasjonsjag og kjøpepress. Vi aksepterer ikke at barn utestenges fra sosiale arenaer, at mennesker er ensomme, eller at folk ikke har råd til sunn og nok mat. Dyra i havet skal ikke kveles av plast, fugle- og dyreliv skal ikke forsvinne.

Miljøpartiet de Grønne ønsker et samfunn der alle innbyggere opplever at de hører til, kan bidra og utfolde seg på egne premisser. Fellesskapets ressurser skal brukes til å fremme likhet, god helse og å skape et lokalsamfunn med mangfold og samhold. Naturen skal være en integrert del av våre liv og vårt lokalmiljø. Vi skal forstå egenverdien i dyr og natur, og sikre at fremtidige generasjoner kan oppleve naturmangfold og et miljø i balanse. Alle skal gis mulighet til en aktiv fritid, uavhengig av familieøkonomi eller bosted. Ungene skal kunne leke trygt ute og sykle til skolen i frisk luft. Vi skal fortsatt kunne gå tur i gammel skog og fiske i fjorden. Vi vil ha et samfunn der vi har mer tid til venner og familie, og hvor kultur og natur gjør livene våre rike.

Slik leser du programmet:

Vi har hatt med oss FNs bærekraftsmål når vi har utformet programmet. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

Bærekraftsmålene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. FNs bærekraftsmål skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

Vi har delt inn programmet i ti kapitler som speiler utfordringer og muligheter i våre kommuner. Hvert kapittel er knyttet til relevante bærekraftsmål. Vi har skrevet inn det vi skal jobbe med på både kort og lang sikt. Vi er nødt til å ha et lengre perspektiv enn fire år hvis vi skal få til de nødvendige endringene samfunnet vårt må igjennom.

 

Deltakelse, like rettigheter og muligheter

FNs bærekraftsmål nr. 1, 5, og 10

Miljøpartiet de Grønne ønsker et samfunn der alle innbyggere opplever at de hører til, kan bidra og utfolde seg på egne premisser. Alle skal gis mulighet til en aktiv fritid, uavhengig av familieøkonomi eller bosted.

 

MDG vil:

• Støtte aktiviteter i regi av frivillige lag og foreninger som gir flere mulighet til åkomme ut og delta sosialt i arbeids- og samfunnsliv.
• Styrke tilbudet om gratis utlån av tur- og sportsutstyr.
• Styrke kontingentkassen, som gir barn og unge mulighet til å delta i en ukentlig fritidsaktivitet uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.
• Jobbe for innføring av fritidskortet, eller annen ubyråkratisk ordning, som gir alle barn like muligheter til å delta i fritidsaktiviteter.
• At kulturaktiviteter skal være likestilt med idrett som fritidsaktiviteter, vi vil derfor
• prioritere bedre øvings- og treningsarenaer for kunst, musikk, dans og teater.
• Støtte prosjekter med rimelige utleieboliger for unge eller mennesker som ikke ønsker eller har mulighet til å eie bolig.
• Tilby støtteordning for energioppgradering av eldre boliger.
• Innføre fritt brukervalg for personer med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
• Sikre meningsfull aktivitet eller tilrettelagt arbeid for personer med funksjonsnedsettelser som i dag står utenfor arbeidslivet.
• Øke kompetansen om LHBT+-spørsmål blant ansatte i skole og skolehelsetjeneste, samt ansatte som jobber med eldre og personer med funksjonsnedsettelser for å sikre at alle skeive kan leve åpent med sin legning.
• Sikre tilgjengelige, offentlige toaletter for alle.
• At flere gater og plasser i Porsgrunn får kvinnenavn.
• Rekruttere flere fosterfamilier, og spesielt med minoritetsbakgrunn.

 

En fri og kreativ oppvekst

FNs bærekraftsmål nr. 4

En trygg oppvekst legger grunnlaget for et godt liv. Grønn oppvekstpolitikk handler om å ta barn og unge på alvor, gi dem tro på at de har betydning i og for samfunnet og at de kan påvirke verden omkring seg. Oppdragelse og utdanning er et samfunnsansvar, men hovedansvaret ligger likevel hos foreldre og foresatte. Barn og elever må ses som medborgere i et demokratisk samfunn, og barnehagen og skolen er deres demokratiske møteplass.

 

MDG vil:

• Arbeide for at alle skoler får ansette minst en miljøterapeut for å styrke dagens ordning med helse- og sosialfaglige stillinger ved barne- og ungdomsskolene.
• Styrke samarbeidet mellom helse og omsorg og oppvekstsektoren for å tilby økt kompetanse til barn med behov for særskilt oppfølging.
• Åpne for leksefrie skoler.
• Ha lekbasert pedagogikk og økt fokus på læring i naturen i småskolen.
• Holde kartlegging og testing på et minimumsnivå.
• Gi familien mulighet til å velge utsatt skolestart i dialog med barnehage og skole.
• Støtte etablering av og samarbeid med gårds- og naturskoler og -barnehager.
• Etablere støtteordninger for kjøkkenhage i barnehage og skole, samt samarbeid med andelsgårdene.
• Støtte skoler som ønsker å ha mulighet til å tilby lunsj, med føringer om at maten som tilbys skal være sunn og med stort innslag av lokal mat.
• Fremme samarbeid med kulturskolen, lokale kulturaktører og geoparker om undervisning innen realfag, praktiske og estetiske fag.
• Sikre videre godt samarbeid mellom kulturskolen og skolekorpsene, herunder
• bevare dirigentordningen.
• At private skoletilbud skal utgjøre reelle pedagogiske alternativer til offentlige
• virksomheter.
• Støtte videreutviklingen av Universitetet i Sørøst-Norge som en sterk aktør innen utdanning, forskning, formidling og utviklingsprosjekter.
• Styrke lærlingordningen i offentlig og privat sektor ved å etablere praksis- og lærlingplasser innenfor entreprenørskap, bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, livsmestring og folkehelse.
• Styrke nærmiljøet ved å tilrettelegge for at barn kan gå eller sykle til barnehager og skoler.
• At lekeplasser og barnehager skal bruke naturmaterialer, ikke gummibelegg eller granulat i dekker.
• Fase ut gummigranulat fra fotballbaner.

 

God helse og livskvalitet

FNs bærekraftsmål nr. 3

Grønn helsepolitikk handler først å fremst om å skape et samfunn hvor vi kan leve sunne og gode liv. Dette innebærer at vi legger til rette for trygge sosiale forhold, sosiale nettverk, aktivitet, lett tilgang til natur og kultur, og fravær av miljøgifter og forurensing. Mye kan forebygges, samtidig er sykdom og helseutfordringer en del av livet. Derfor må vi sørge for lett tilgang til kompetente helsetjenester som tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser og behov.

Grønn helsepolitikk involverer innbyggerne og viser fagfolkene tillit, og fremmer utstrakt samarbeid på tvers av sektorer og kommuner.

 

MDG vil:

• Styrke folkehelsearbeidet gjennom deltakelse i WHO-nettverket “Sunne kommuner”
• Etablere lokalt forsøk med borgerlønn.
• Sikre allemannsretten og arbeide for sammenhengende stinett og at større
• naturområder ivaretas for friluftsliv, også langs kysten.
• Sikre natur- og friluftslivsområder i nærheten av der folk bor og i tilknytning til
• skoler, barnehager og universiteter.
• Ha fleksible boformer med leiligheter som er tilpasset deling og fellesskap
• Forsøke samlokalisering av ulike boformer og institusjoner. Eksempelvis elev- /studenthybler og omsorgsboliger, eller barnehage og sykehjem.
• Styrke lavterskeltilbud av høy faglig kvalitet til småbarnsfamilier (f.eks.
• foreldreveiledning og psykologtilbud fra helsestasjon eller familieteam).
• Støtte videreutvikling av lokale ambulante helsetilbud og lokale rehabiliteringstilbud, som gjør at hjelp kan gis i hjemmet eller nært der folk bor.
• Styrke satsingen på velferdsteknologi som gjør at folk kan bo lengre hjemme og
• oppleve større selvstendighet.
• Styrke livskvaliteten for eldre på institusjon (f.eks. gjennom sertifiseringsordningen
• «Livsglede for eldre») og Grønn omsorg (f.eks. “Inn på tunet”).
• Evaluere dagens bemanningsnivå og jobbe med oppgavedeling, og eventuelt økt
• bemanning, for å sikre rett og tilstrekkelig kompetanse i helsetjenestene.
• Jobbe for lokal rusreform. Vi vil flytte oppfølgingen på rusfeltet fra straff til hjelp,
• med vekt på bedre forebygging og skadereduksjon, i samarbeid med de det gjelder.

 

Levende nærmiljø og grønt byliv

FNs bærekraftsmål nr. 7, 9, 11 og 13

Attraktive byer og lokalsentre er viktig for å skape trivsel der mange folk bor, jobber og samles. Vakre og tiltrekkende byområder og tettsteder legger også til rette for et blomstrende næringsliv. Smart byutvikling med mye grønt og korte avstander gir derfor flere folk i gatene, mindre klimagassutslipp og renere luft fordi det blir enklere å gå, sykle og bruke kollektivtransport. Fortetting på grå flater verner samtidig dyrka mark, natur og friluftsliv. Urban natur med åpne bekker, grønne tak og flater er grep som gir liv, forskjønner byen og motvirker flom. Gode møteplasser i parker og byrom inviterer til lek og aktivitet for alle aldre og er i tillegg godt for folkehelsa og motvirker ensomhet og utenforskap.

 

MDG vil:

• Satse på bolig, service, næring og arbeidsplasser i sentrum, og gi forutsigbarhet for aktører som vil jobbe for dette.
• Etablere bydelshus i større bydeler og se på muligheten for ulike typer bydelshus (eks. grønne bydelshus eller friluftslivets hus).
• Ha fortetting med kvalitet med bedre utnyttelse av allerede bebygde og grå flater.
• Utvikle vakre og gode byrom og møteplasser – for livskvalitet og opplevelser i ulike aldre.
• Styrke infrastruktur og framkommelighet hele året for myke trafikanter og personer med nedsatt funksjonsevne, alle grupper syklister og kollektivreisende både i og utenfor bysentrum.
• Støtte byvekstavtale med satsing på utvikling av knutepunkt og framskynde turveg på begge sider av elva mellom Skien og Porsgrunn.
• Ha mer naturmangfold og nyttevekster i kommunale bed og parker, med insektvennlige planter, grønne tak og hager.
• Åpne opp bekker og fremme åpen overvannshåndtering.
• Stanse trafikkøkende veiprosjekter.
• Utvikle bybane/ lokaltog basert på samdrift med tog og støtte utvikling av et regionalt banenett hvor Bratsbergbanen, Vestfoldbanen og Sørlandsbanen ses  sammenheng.
• Jobbe for sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen i en ny
• Sørvestbane.
• Regulere parkering i byområder og offentlige arbeidsplasser, og ha egne parkeringsplasser for f.eks. håndverkere og andre næringsdrivende.
• Støtte næring i sentrum ved å videreutvikle og etablere flere omlastningssentraler for å forenkle varelevering og redusere behovet for tungtransport i Grenland.
• Motivere til, og støtte, vern av bynære naturområder for eksempel ved kommunalt kjøp av skogarealer nær byen.

 

Meningsfull fritid og mangfoldig kulturliv

FNs bærekraftsmål nr. 8 og 11

Kulturlivet og frivilligheten gir farge og mening til innbyggernes hverdagsliv. Det sikrer et mangfold av perspektiver som må prege demokratiske og bærekraftige byer. Musikk, scenekunst, film, festivaler og andre kulturuttrykk gir bylivet et innhold som fører mennesker sammen og skaper utvikling. Det må være rom for kunst- og kulturliv som ikke er økonomisk lønnsomt. Ny kultur eksisterer heller ikke uten den gamle. I Grenland har vi hus, steder og håndverkstradisjoner som er unike og som vi må ivareta. Kulturvern handler om å ta vare på og videreformidle både våre kulturminner og den levende kulturarven til nye generasjoner.

 

MDG vil:

• Sikre kunst-, kulturliv og frivillighet mulighet til langsiktig planlegging.
• Evaluere dagens støtteordninger i tett samarbeid med aktørene.
• At Grenland skal være en kulturregion som gir kunstnere levelige vilkår gjennom flere tverrfaglige produksjons- og atelierlokaler.
• Stille krav om «grønn profil» ved arrangementer som mottar offentlig støtte
• Bruke kommunens støtte til å sikre mangfold og nytenkning.
• Støtte kulturarrangementer som skaper levende byrom.
• Støtte opp om tiltak som fremmer gode nabolag også utenfor sentrumsområdene (eks. bydelshus og biblioteksfilialer i bydelene).
• Videreutvikle lokale sentre for barn og unge med fokus på bærekraftig utvikling, kunst, kultur og natur.
• Løfte fram prosjekter som satser på kunst for barn, på barnas egne premisser.
• Etablere arealer for lovlig graffiti og gatekunst.
• Styrke kulturminnevernet og formidling av den levende kulturarven.
• Sørge for at kulturminneplanen blir vedtatt.

 

Et grønt nærings- og arbeidsliv

FNs bærekraftsmål nr. 8

Et nyskapende næringsliv er en forutsetning for at vi skal lykkes med å omskape samfunnet i en grønn og bærekraftig retning. I vår region skjer det mye grønn innovasjon: Oppstartsbedrifter utvikler ny og grønn teknologi, og den etablerte industrien samler seg med mål om å bygge verdens første klimapositive industriregion. Næringslivet skal ikke bare være grønt, innovativt og lønnsomt. Det må også være sosialt bærekraftig. Det innebærer rettferdige og like vilkår og krav, og kontinuerlig kamp mot useriøse aktører.

 

MDG vil:

• At all utbygging av fornybar kraftproduksjon, inkludert vindkraft, skal ta hensyn til natur- og friluftsverdier, dyreliv og livet i vassdrag og i havet.
• Sikre gode og forutsigbare kommunale rammebetingelser for grønne bedrifter.
• Bidra til at energi-intensive bedrifter elektrifiserer og faser ut bruk av fossil energi.
• Bidra til at det sikres tilgang til nok fornybar kraft for bedrifter i vår region.
• Jobbe for at strøm fra Sørlige Nordsjø II ilandføres i Grenland.
• Legge til rette for økt konkurransekraft for bedrifter som velger fossilfrie løsninger, hindrer miljøødeleggelser og øker gjenvinningsgraden sin.
• Øremerke deler av avkastningen fra kommunale fond til grønt næringsliv.
• At nyetablerte bedrifter får hjelp med lokaler, kompetanse og nettverk.
• At kommunale innkjøp og prosjekter stimulerer til sosial og miljømessig bærekraft.
• Ivareta sentrale næringsområder og stimulere til etableringer på rett lokasjon.
• At reguleringsplaner for næringsområder i Grenland stiller krav til materialvalg arkitektur, energiløsninger og ivaretakelse av naturmangfoldet.
• Sikre arbeidstakeres innflytelse og vern, og støtte fagforeningsarbeid på arbeidsplassene.
• Legge til rette for at reallønnsøkning kan tas ut som redusert arbeidstid.
• Bidra til å styrke kompetansen innen grønn teknologi og sirkulærøkonomi på
• Universitetet i Sørøst-Norge og andre lokale kompetansemiljøer.
• Jobbe for utvikling innen jordbruk, skogbruk og fiske, herunder også «urbant jordbruk».
• At kommunenes pensjonsfond skal investere i fortrinnsvis svanemerkede eller andre miljø- og sosialmerkede fond.

 

Bærekraftig forbruk og en sirkulær økonomi

FNs bærekraftsmål nr. 2 og 12

I dag forbruker vi mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. Det fører til klimaendringer, miljøødeleggelse, ressurssløsing, avskoging og tap av biologisk mangfold. Vi må endre vår livsstil slik at våre valg ikke reduserer kommende generasjoners mulighet til livsutfoldelse og mulighet til å dekke sine grunnleggende behov. Måten vi produserer og forbruker mat på har betydning for klimagassutslipp, dyrevelferd, matsikkerhet og helse for den enkelte. Avfall er først og fremst råstoff for ny produksjon i en sirkulær økonomi. En slik tilnærming reduserer forbruk av jomfruelige ressurser, og fører til mer effektiv utnyttelse, økt gjenbruk og reparasjon, samt gjenvinning av det som fortsatt blir avfall.

 

MDG vil:

• Legge til rette for delingstjenester, gjenbruk, reparasjon, bytte- og bruktmarkeder.
• Innføre lokal momsrefusjonsordning for næring som driver reparasjonsarbeid.
• Minimere kommunens, husholdningenes og næringslivets matsvinn og
• avfallsstrømmer gjennom rutiner og økt gjenbruk og resirkulering.
• Redusere bruk av unødvendig plast.
• Ta igjen forfall og vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg – ta vare på det vi har før vi bygger nytt.
• At kommunen og Grenlandskommunenes innkjøpsenhet (GKI) aktivt stimulerer til miljømessig bærekraft gjennom innkjøp og anbudsprosesser.
• Etablere vegetariske og veganske alternativer i kommunale kantiner og institusjoner.
• Støtte lokal matproduksjon inkludert urbant jordbruk, andelsgårder, besøksgårder, marine nyttehager og markedsføring av lokalmat også fra havet.
• Styrke jordvernet og si nei til utbygging på dyrka og dyrkbar mark. Jobbe for å stoppe ferdigplenproduksjon på verdifulle landbruksområder i Porsgrunn.
• Støtte opp under et lokalt økologisk landbruk som en spydspiss for et mer bærekraftig landbruk.

 

Et klimaregnskap som går i pluss

FNs bærekraftsmål nr. 13

Verden står i en klimakrise. Grenlands politikk skal være i tråd med Parisavtalen. Transport, anleggsarbeid, oppvarming og avfallsbehandling skal omstilles slik at vi halverer utslippene i 2030 og er en nullutslippsregion innen 2040. Etter det må vi gå i pluss. Med stor konsentrasjon av tungindustri i Grenland byr dette på spesielle utfordringer, men også store muligheter i arbeidet for å møte klimautfordringene. Store aktører innen Grenlandsindustrien har som mål å gjøre Grenland til en klimapositiv region innen 2040. Kommunene må være en god partner for næringslivet i arbeidet for å nå dette ambisiøse målet, og det må gjøres en målrettet innsats for å stoppe utslipp fra både kommunal sektor og husholdningene.

 

MDG vil:

• Gjøre Grenland om til et nullutslippsdistrikt.
• Lage ambisiøse klimabudsjett og følge opp med utslippstak og klimaregnskap.
• Stille krav til fossilfri anleggsdrift i offentlige byggeprosjekter og stille krav om nullutslipp innen 2027
• Stille strenge krav til grønne byggemåter i alle kommunale bygg.
• Nye og totalrenoverte bygg skal være nullutslippshus og plusshus i løpet av byggets levetid.
• Satse mer på Enøk i kommunale bygg. Når bygninger pusses opp skal energisparing og energiproduksjon alltid ligge til grunn.
• Opprette rådgiver- og støtteordninger for oppgradering av gamle hus til plusshus.
• At solenergi tas i bruk på nybygg, samt på egnede kommunale bygg.
• At regulering og byggesaker skal gjøre det enkelt for huseiere som ønsker å satse på solenergi og mikrovind.
• At kommunens bil- og maskinpark går over til fornybare og bærekraftige energikilder.
• Utvikle kommunal ladeinfrastruktur og støtte utbygging av lademulighet i borettslag.
• At bompenger og kommunale parkeringsavgifter fortsatt belønner bruk av elbil.
• Ha kommunale elsykler og transportsykler og godtgjøring for bruk av sykkel til tjenestereiser.
• Jobbe for at alle busser og ferger er fossilfrie innen 2027.
• Legge til rette for flere fyllestasjoner for biogass.
• Støtte etablering av ladeinfrastruktur langs kysten for fritidsfartøy.
• Sikre etablering av landstrøm i havner i Grenland.

 

Ren natur og leveområder

FNs bærekraftsmål nr. 6, 14 og 15

Grenlands beliggenhet lengst sør i Oslofeltet gir en unik flora med mange sjeldne og truede sopp-, mose-, lav og plantearter. Vi har derfor ett av to spesielt viktige norske områder på UNESCOs geoparkliste. Vern av natur krever hundreårsperspektiv. Gjennom forutsigbar, langsiktig arealplanlegging og -forvaltning kan vi ta vare på dette mangfoldet. Som planmyndighet i arealsaker har kommunen et stort ansvar. I Grenland har vi også god tilgjengelighet til rent vann, som er et privilegium og en ressurs. Som følge av klimaendringene må man også i Grenland planlegge og investere i klimatilpasning for å håndtere økt nedbør og flom. Samtidig er plastforsøpling et av våre største miljøproblemer. I Grenland ser vi allerede konsekvensene for livet i og rundt fjorden.

 

MDG vil:

• Hindre deponi for farlig avfall i Dalen gruver i Brevik.
• Ta vare på landskapskvaliteter og inngrepsfrie naturområder.
• Begrense lys- og støyforurensning for å ivareta naturmangfold og sikre verdien av stille natur.
• Etablere langsiktige utbyggingsgrenser mot viktige naturområder (markagrense), særlig områder med nasjonale og internasjonale verdier som kalkskogene i
• Grenland.
• Bidra til å oppfylle målet om 10 prosent skogvern ved å verne all kommunal skog som har naturverdier og oppmuntre andre grunneiere til frivillig skogvern.
• Reetablere jordbekker for tilrettelegging av naturmangfold og klimatilpasning.
• Bevare biologisk mangfold og opprettholde økologisk funksjon, og i noen tilfeller tilbakeføre natur eller lage erstatningsbiotop.
• Gjøre allemannsretten og allemannspliktene bedre kjent ved å skilte tydeligere i belastede og sårbare natur- og friluftslivområder.
• Offentliggjøre all kommunal naturkartleggingsdata, f.eks. i Naturbase og Artskart.
• Bekjempe arter som er oppført på fremmedartslista, f.eks. ved å informere om konsekvenser og hindre spredning av hagerømlinger og -avfall.
• Ha strengere håndheving av fartsregulering langs Telemarkskysten.
• Bedre vannkvaliteten i vassdrag og fjorder og hindre etablering av sjøbaserte oppdrettsanlegg langs Telemarkskysten, inkludert fjordene.
• Støtte opp om lokale og regionale strandryddeprosjekter.
• Jobbe for at områder langs Telemarkskysten blir nasjonalt marint verneområde for å bidra i nasjonalt mål om 30% vern.
• Støtte opp om forvaltningstiltak knyttet til hummer og torsk på Telemarkskysten og
• Oslofjorden generelt.

 

Et styrket lokaldemokrati og én kommune i Grenland

FNs bærekraftsmål nr. 16 og 17

Porsgrunn, Skien og Bamble er et sammenhengende bo- og arbeidsmarked, og hører naturlig sammen som en kommune. Arealpolitikken i et sammenhengende byområde som Grenland vil ha fordeler av å forvaltes helhetlig, uten usunn konkurranse mellom kommunene, f.eks. om å tilby de mest gunstige næringsområdene.

Kommunesammenslåing vil forenkle samarbeid, øke bystyrets innflytelse over noen av dagens interkommunale tjenester og øke kvalitet og kompetanse i flere kommunale fagmiljøer. Samtidig er det viktig å ivareta lokale tilbud og sikre lokal bestemmelsesrett og demokrati.

I Grenland vil vi ha tillit og nærhet mellom innbyggere og kommunene.

 

MDG vil:

• Slå sammen Skien, Porsgrunn og Bamble til en kommune.
• Vi vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte avgjørelser nærmere folk og gjøre det enklere å engasjere seg i politikk.
• At ikke-lovpålagte kommunale oppgaver og investeringer over et visst beløp tas opp til folkeavstemning.
• At det ved overskudd settes av penger som innbyggerne bestemmer over.
• At aktuelle planer som skal ut på høring blir presentert i et kortfattet, tilgjengelig og lettlest sammendrag.
• Styrke medvirkning i kommunen gjennom å be om innspill fra kommunale råd i flere saker.
• Innføre lobbyregister for møter med politikerne.
• Direktesende politiske utvalgsmøter på web-tv og arkivere dem på kommunens nettsider.
• Styrke digitaliserings- og effektiviseringsarbeidet for å på sikt frigjøre ressurser som kan gi flere hender innen helse og oppvekst.
• At flere politiske møter legges til dagtid slik at blant annet flere småbarnsforeldre kan delta i politikken.