Her kan du lese vårt høringssvar til konsekvensutredningen av et deponi for behandlet uorganisk farlig avfall i Dalen gruver i Brevik. Vi sier, ikke overraskende, nei til deponi.
I høringsinnspillet vårt vil vi går nærmere inn på følgende punkter:
Konsekvensutredningen hevder på side 11 at Miljøverndepartementets nasjonale avfallsstrategi (2013, revidert 2018) fastslår at «Vi har nasjonale mål om å ta forsvarlig hånd om farlig avfall og internasjonale forpliktelser til å ha egen behandlingskapasitet for farlig avfall. Dette er også en viktig del av vår industrielle infrastruktur. Det er derfor nødvendig å få på plass et nytt deponi for uorganisk farlig avfall før nåværende kapasitet er brukt opp».
Denne setningen ble tilføyd i 2018 i et eget vedlegg om infrastruktur og ligger ikke i selve strategien. Målsettingen i Miljøverndepartementets nasjonale avfallsstrategi fra 2013 (revidert i 2018) er derimot at: «Det er en viktig oppgave å sikre at det finnes nye behandlingsløsninger når deponiet på Langøya er fylt opp og øya er tilbakeført til friluftsformål, og det arbeides i industrien med å finne framtidige løsninger.»
Nye behandlingsløsninger er å rense svovelsyren til Kronos Titan – noe som er fullt mulig, og som gjøres i dag hos tilsvarende fabrikker i Tyskland.
Nye behandlingsløsninger er også å rense flyveaske i større grad og dermed gjenvinne tungmetaller som f.eks. sink, noe som Sveits pålegger alle forbrenningsanlegg fra 1.januar 2021. Norske selskap (OiW, Norsep) gir uttrykk for at de har utviklet en egen løsning som vil forenkle og forbedre prosessen ytterligere.
Rensing av svovelsyren fra Kronos Titan alene vil redusere den årlige mengden avfall som trengs å deponeres med 80 %.
Et deponi med enorm lagringskapasitet (Europas største) vil ikke gi insentiver til å utvikle og anvende ny teknologi. Tvert imot hører vi nå at Kronos fabrikker i Tyskland vil vurdere å deponere svovelsyren fremfor å rense den hvis muligheten byr seg (Varden, 29.8.18). Mer svovelsyre vil igjen gjøre det nødvendig å importere mer flyveaske til bruk i nøytralisering og lagring. En billig, men gammeldags løsning, stikk i strid med intensjonen om sirkulærøkonomi.
Ved å stille krav til bedrifter som produserer farlig uorganisk avfall (flyveaske), svovelsyre og liknende, om å ta i bruk renseteknologi, vil man oppnå flere positive konsekvenser. Det vil etableres nye, lokale arbeidsplasser. Det vil bli mindre restavfall å deponere og dermed vil det kunne etableres mindre deponier i tilknytning til der avfallet produseres. Noe som igjen fører til mindre behov for lange transportetapper langs kysten vår eller langs veinettet. Og ikke minst vil produsenten av avfallet måtte ta større ansvar for å minimere og håndtere den.
Vi leser med bekymring at viktige områder i konsekvensutredningen enten ikke er ferdig kartlagt, er usikre eller er under utredning. Dette gjør det uklart for oss hvordan det skal være mulig å vurdere konsekvensene av et mulig deponi i Dalen gruver.
Noen eksempler:
Om kailøsningen ved Kongkleiv skrives det (s.5): «Lukket losseløsning vurderes».
Om faren for dannelse av hydrogengass (s.7): «Basert på de små mengdene er det sannsynlig at gassen vil bli absorbert i kalksteinformasjonen i gruven. NOAH har igangsatt et testprogram i regi av SINTEF Molab for å undersøke restpotensial for gassdannelse i stabilisert og nøytralisert uorganisk farlig avfall, og resultatene så langt tyder på lav hydrogenutvikling under eksponering i saltvann. Pågående langtidstester vil gi mer detaljert informasjon om mengden og hastighet på hydrogengassdannelse over tid.»
Om renseanlegg for vann fra gruven, spylevann og vann fra rengjøring av maskinelt utstyr (s.9): «Valg av renseprosess vil utredes nærmere (…)»
Dette er bare noen eksempler i konsekvensutredningen. Det at nødvendige avklaringer ikke er gjort, svekker tiltroen til at alle sider ved et eventuelt deponi er tilstrekkelig belyst. Konsekvensutredningen gir ikke betryggende svar.
Store deler av Dalen gruver ligger direkte under Brevik, eller under havbunnen utenfor byen. Det vil si at det nærmest ikke eksisterer noe avstand til befolkningen, selv om inngangen til et mulig deponi etter protester nå er foreslått flyttet til Kongkleiv.
Breviks befolkning vil altså bo og leve oppå Europas største deponi for uorganisk farlig avfall. I Europeisk sammenheng eksisterer det regler for avstand mellom deponi og befolkning. Vi stiller oss kritiske til at Breviks befolkning ikke har samme rett til sikkerhet.
En eventuell etablering av deponi i Brevik vil også få betydning i et mye større bilde. Transport av farlig avfall fra inn- og utland vil føre til økte belastninger med tanke på transport langs veinett og kyst til og fra områder som er tilknyttet hele avfallsstrømmen. Ved at avfall fraktes over store avstander, blir problemet med utslipp aktualisert som en del av en større sammenheng.
Vi stiller oss kritiske til konsekvensen av økt transport i våre fjorder med tanke på ulykker, natur- og miljøforurensing og en svekkelse av et viktig rekreasjonsområde for regionens innbyggere.
Konsekvensutredningen er tydelig på at en plassering av inngangen til gruva ved Kongkleiv vil ha store negative konsekvenser for artsmangfoldet og flere rødlistearter i området som ligger i umiddelbar nærhet til Frierflogene naturreservat. Hvordan vegetasjonen i Kongkleiv-området vil kunne påvirkes av støv og eksos er i tillegg enda et område som ikke er endelig utredet i konsekvensutredningen, men NOAH lover å «(…) vurdere tiltak for å avklare dette forhold» (s.207).
Kystlinja vår har vært utsatt for stort press over lang tid og har allerede flere store menneskeskapte endringer som kaianlegg, industriområder og bolig- og hyttefelt. Ytterlige inngrep og i et område med store naturverdier er derfor ikke ønskelig.
Vi kan ikke se at NOAHs konsekvensutredning gir tilstrekkelig trygghet og garanti til at vi kan endre holdning, og støtte et videre arbeid med deponi i Brevik. Dette gjelder både natur, miljø og menneskelige perspektiver.
Staten har myndighet til å sørge for en forsvarlig håndtering av vårt farlige avfall. Vi synes ikke at staten skal misbruke denne myndigheten til å etablere et unødvendig stort deponi basert på tanker om profitt og raske løsninger stikk i strid med lokalbefolkningen og kommunenes ønsker på det aktuelle stedet.
Vi er skuffet over at konsekvensutredningen har så sterkt fokus på etablering av et nytt stort deponi i stedet for å satse på sirkulærøkonomi. Med tanke på det store kunnskapsgrunnlaget som finnes om hvordan avfallshåndtering kan og bør skje, opplever vi dette som å fraskrive seg ansvar for en fremtidsrettet og felleseuropeisk avfallshåndtering.
Vi er oppriktig bekymret og urolige for hva etablering av et nytt stort deponi vil ha å si for avfallsstrømmene i Europa og konsekvenser for et lite lokalsamfunn i vår region.
I stedet for å redusere avfallsmengden, legges det her opp til å øke mengden avfall til Norge. I stedet for å gå fra lineærøkonomi til sirkulærøkonomi, legges det opp til å fjerne ressurser fra kretsløpet. Vi setter vår lit til at regjering og storting tar ansvar og etablerer et nytt nivå i avfallshierarkiet, nemlig rensing og gjenvinning, slik at vi kan unngå å måtte kjempe slike kamper i fremtiden. Norge har mulighet til å etablere en næringsindustri innenfor avfallsbransjen som løser problemer i stedet for å begrave dem i gruvene i Brevik. Fordi Norge er et rikt land, kan vi og bør vi bruke ressurser på å utvikle og etablere løsninger for framtida. Deponiet i Brevik er ikke en slik løsning.
Med vennlig hilsen,
Miljøpartiet De Grønne Porsgrunn ved Hilde F. Andersen og Ottar Berg (talspersoner)
Miljøpartiet De Grønne Skien ved Mona Nicolaysen og Marco Gozzi (talspersoner)
Miljøpartiet De Grønne Kragerø ved Marius Schulze
Miljøpartiet De Grønne Telemark ved Sabine Gehring (leder) og Ronald Bruinvis (gruppeleder)
Grønn Ungdom Telemark ved Lisa Velouria Skinnarland
