Sist fredag kunne radiolyttere høre på et interessant ordskifte mellom representanter fra Venstre og Senterparti. Tema var den pågående ulvejakten i Telemark. Nå må det sies at utspill fra Senterpartiet med hensyn til miljø sjelden fortjener positiv oppmerksomhet fra miljøforkjempere. Med sitt ønske om å utrydde ulven, bore etter olje helst opp til Nordpolen og å legge enda flere bekker i rør, har de for lengst valgt banehalvdelen hvor Stortingets andre miljøversting (FrP) trives best.
Men det var faktisk utspillet fra Venstre gjennom en lokal representant fra Tinn som vekket interessen min. Hans posisjon gikk kort fortalt ut på å skyte ulven men med mindre støy. Og jeg må si at han faktisk hadde et poeng selv om jeg er svært uenig i hans konklusjon. Han anerkjenner nemlig at det finnes et stort flertall i den norske befolkning som er for de store rovdyr. Og at det gjør et dårlig inntrykk når 30 – 40 jegere er ut etter en enslig ulv. Dette kunne slå uheldig ut for Telemark sitt rykte. Og for Norge som nasjon kunne jeg tilføye.
I Tyskland er bestanden opp på ca. 120 dyr. Det regnes med 18 ynglende familier og enda flere revir markerende par. Bortsett fra enkelte områder i Alpene finnes ikke lenger urørt natur i Tyskland. Hele landet er urbanisert i mer eller mindre grad. Selvfølgelig finnes også konflikter her særlig med jegere som ellers argumenterer at de må gripe inn regulerende fordi det mangler store rovdyr. Men allikevel klarer landet å ha en bestand som er minst fire ganger større en den norske. Jakten som ved skrivende stund foregår i Telemark er en stor skam.
En kan lure på om utspillet om å dempe støyen er betegnende for Venstres miljøpolitikk. Ja til miljøvern (så lenge det ikke koster for mye) og ved det motsatte: sørg for at det ikke oppdages.
Miljøparti de Grønne sier ja til betydelig større rovdyrbestander. Vi sier ja til liv i distriktene og vi sier ja til bedre vilkår for bøndene. Men vi sier nei til myten at disse tingene ikke kan gå sammen.
21.01.
Ron Bruinvis
Fylkesleder Miljøparti de Grønne
