For noen år siden valgte jeg å ha «kjøpefri» over en ganske lang periode. Nesten 2,5 år. Planen var egentlig å gjennomføre det i et år, men det viste seg å være mye lettere enn jeg hadde trodd, så jeg fortsatte. Jeg kunne gå på kjøpesenter uten å bli frista til å kjøpe noe nytt og fint. Jeg kunne etterhvert kaste klær som var oppbrukt. Gamle ulltrøyer som var helt frynsete langs kantene. Skjørt som var tynnslitte. Det var en god følelse å se at jeg hadde nok klær. Nok ting. Nok av alt.

Selv om ikke alle i Norge har like god råd, er vi et rikt land i global målestokk. Med velstanden følger det en bruk-og-kast-mentalitet. Fordi vi har råd til det og fordi vi «fortjener det». Å bytte mobiltelefon når det kommer en ny modell er helt vanlig. Selv om den man kjøpte i fjor kosta 7000 kroner. Å kjøpe ny vinterjakke hvert år for å følge moten er helt innafor. Å skaffe seg en litt større flatskjerm fordi de er så billig er også helt akseptabelt. Og samtidig må avfallsanleggene våre utvide åpningstidene fordi folk trenger mer tid til å kaste det de ikke trenger. Det materielle forbruket vårt fører til store ressurs- og miljøbelastninger.

Det å kjøpe nye ting er ofte billig i seg selv, men miljøbelastningen kommer dessverre ikke med i regnestykket. Det er det opp til forbrukeren å ta stilling til. Ved å ta vare på tinga dine, bidrar du positivt til naturen, miljøet og klimaet. Samtidig kan du forlenge levetida til den buksa du liker så godt, eller den stolen du arva av farmor og som er full av minner.

Da jeg var liten var livet fullt av formaninger om at man ikke kaster mat, at man reparerer det som går i stykker og at man tenker seg om før man kjøper noe nytt. Skulle man for eksempel kjøpe seg en vaskemaskin på 80-tallet, hadde man betalt det samme som i dag, selv om gjennomsnittsinntekten bare lå på 100 000 kroner. Å bruke 5000 kroner på å kjøpe en ny i stedet for å reparere, ville vært en stor investering i en families budsjett. Det at vi tjener mer mens produktene koster det samme, påvirker hvordan vi behandler det vi kjøper.

Ved å ta vare på tinga dine, istedenfor å kjøpe nytt,bidrar du tilå dempe presset på verdens landarealer, redusere forurensning, energiforbruk og forbruk av vann, dempe presset på ikke-fornybare ressurser og redusere klimagassutslipp og avfallsmengde. Dessverre er det fortsatt ofte dyrere å reparerer enn å kjøpe nytt. Det er dumt for kloden og for lommeboka. Derfor går Miljøpartiet De Grønne til valg på å kutte moms på reparasjoner og øke garantitida på varer.

Det må lønne seg å ta vare på tinga sine.

Mona Nicolaysen
Stortingskandidat
Miljøpartiet De Grønne Telemark

Leserbrevet har stått på trykk i TA 3/7 og i Bø Blad 6/7.