Miljøpartiet De Grønne i Porsgrunn, Skien og Telemark takker for muligheten til å komme med innspill til forslag til planprogram for mulig deponi i Dalene gruver i Brevik.

Det overordnede spørsmålet om vi skal ha nye store deponi eller ikke, er ikke berørt i forslag til planprogram. Dette er en svakhet fordi det skapes et inntrykk av at Norge trenger et slikt deponi for å ivareta nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. Et stort deponi er en gammeldags løsning og viser at NOAH på oppdrag for staten ikke tar sirkulær økonomi på alvor, men legger opp til å fortsette den lineære økonomien. En tenkemåte som ikke hører hjemme i vår tid. Høyere grad av rensing vil føre til at behovet for store deponi avtar og at det kan være tilstrekkelig med mindre regionale deponi i nær tilknytning til bedriftene som produserer avfallet. Dette konkretiseres mer senere i uttalelsen.

Nærheten til folk

Vi stiller oss svært kritiske til at nærheten til folk ikke er kommentert særskilt. Vi ser at deler av forslaget likevel handler om å minke belastningen for innbyggerne, og mener det er en svakhet at ikke ulempene kommer tydeligere fram. Eksempler kan være at gassutvikling vil kunne skje og at flere gruveganger må tettes. Brevik er et særegent boligområde og et viktig rekreasjonsområde for folk fra hele Østlandet. Forslag til planprogram peker på problemet med avrenning og nødvendigheten av å rense forurensa vann. Det gir oss grunn til å være urolig og bekrefter at dette ikke må havne i fjorden vår. Grenlandsområdet har dessverre vært kjent for forurensning i mange tiår og vi har ikke noe ønske om å gå inn i en slik periode igjen, kun fordi det er den mest lettvinte og kortsiktig lønnsomme måten å løse avfallsproblemet på.

Barn og unge

I kap 8. vises det til noen områder som ikke er relevante i saken. Dette gjelder blant annet hensyn til barn og unges oppvekstvilkår. Vi viser til PD (27.1.18) der barneombudet støtter FAU ved Brevik Oppvekstsenter som ber om at barn og unges oppvekstvilkår må være en del av konsekvensutredningen(1).

Natur

Vi oppfatter at flyttingen av kaianlegget til Kongkleiv er et forsøk på å omgå utfordringene knyttet til manglende avstand til Breviks befolkning. Det at inngangen er flyttet løser ikke problemene med lagring fordi lagringa fortsatt skal skje på samme sted. I tillegg flyttes inngangen til et LNFR-område og vil legge beslag på store områder innenfor 100-metersbeltet. Kystlinja vår har vært utsatt for stort press over lang tid og har allerede flere store menneskeskapte endringer som kaianlegg, industriområder og bolig- og hyttefelt. Vi ser også at planområdet ligger i umiddelbar nærhet til Frierflogene naturreservat. Vi har vanskeligheter med å se for oss at et kaianlegg med tilhørende skipstrafikk, støv og støy ikke vil påvirke dette området. Vi trenger ikke flere inngrep, men heller vern av mer natur.

Transport

Vi ser at forslag til planprogram bare beskriver konsekvenser for Brevik. Dette er en svakhet. En eventuell etablering av deponi i Brevik vil få betydning for logistikken i et mye større bilde. Fordi behandling av avfall er tenkt å foregå et annet sted, vil konsekvensutredningen også måtte omfatte utfordringer med transport langs veinett og kyst til og fra områder som er tilknyttet hele avfallsstrømmen. Ved at avfall fraktes over store avstander, blir problemet med utslipp aktualisert som en del av en større sammenheng. Vi ber derfor om at den komplette logistikkflyten kartlegges, beskrives og konsekvensutredes.

I tillegg til disse betraktningene, støtter vi høringsuttalelsen fra Brevik Vel (24.1.18) som vi mener er dekkende for den lokale oppfatningen av saken.

Forskning, teknologiutvikling og små regionale deponi

MDG fremmet i januar et representantforslag for stortinget som skal behandles i mars. Vi legger også dette forslaget til grunn for vår uttalelse. Dagens praksis innebærer for eksempel at norsk industri går glipp av enorme verdier. Sinken i avfallet som skal deponeres, er alene verdt 80 millioner kroner(2). Når sinken legges i et deponi sammen med annet farlig avfall, forsvinner det ut av kretsløpet og verdiene går tapt. Dette er ikke framtidsrettet avfallspolitikk.

MDG har derfor fremmet følgende forslag på Stortinget:

1. Stortinget ber regjeringen ikke ta lokaliseringsbeslutning for nytt deponi for farlig uorganisk avfall før oversikt over teknologier som kan redusere avfallsmengden foreligger.

2. Stortinget ber regjeringen før lokaliseringsbeslutning for nytt deponi for farlig uorganisk avfall, komme tilbake til Stortinget med en strategi for bruk av alternative teknologier og løsninger som kan gi høyere grad av resirkulering og utnyttelse av flyveaske, svovelsyre og andre fraksjoner av uorganisk farlig avfall som planlegges deponert.

3. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak og samlet plan for behandling av alle typer farlig avfall i samsvar med mål om sirkulær økonomi og rene miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser.

4. Stortinget ber regjeringen pålegge rensing av flyveaske.

Vi mener dette er framtidas måte å håndtere farlig avfall og at dette er i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. I tillegg til rensing av flyveaske, må også Kronos Titan pålegges å rense svovelsyre. Ved å stille krav til bedrifter som produserer farlig uorganisk avfall (flyveaske), svovelsyre og liknende om å ta i bruk renseteknologi vil man oppnå flere positive konsekvenser. Det vil etableres nye, lokale arbeidsplasser. Det vil bli mindre restavfall å deponere og dermed vil det kunne etableres mindre regionale deponier i tilknytning til der avfallet produseres. Noe som igjen fører til mindre behov for lange transportetapper langs kysten vår eller langs veinettet. Og ikke minst vil produsenten av avfallet måtte ta større ansvar for å minimere og håndtere den.

Staten må stille strengere krav til gjenvinning/reduksjon av avfall og også legge til rette for forskning, teknologiutvikling og innovasjon. Lovgivningen i Sveits er et godt eksempel på dette(3). Dagens avfallsforskrift er ikke streng nok. Åpning av nye store deponiløsninger virker ikke som incentiv for utvikling av ny teknologi. Staten må sørge for et lovverk som stimulerer til et ekte grønt skifte.

Vi er forundret over en noe ensidig strategi for håndtering av farlig avfall. Dette er både en kritikk til forslag til planprogram og til avfallsmeldingen som kom i juni 2017 som ikke omhandlet dette i det hele tatt. Vi mener det er påkrevd med en langsiktig strategi og en ambisiøs nasjonal plan for håndtering av slikt avfall. Norge har mulighet til å bli et foregangsland i forskning og utvikling av ny teknologi som kan føre til en bedre ivaretakelse av våre felles ressurser. MDG Porsgrunn, Skien og Telemark mener at staten skylder innbyggerne i Brevik å sjekke ut alle muligheter for å unngå et så stort lager av farlig avfall som det legges opp til i forslag til planprogram.

NOAH, miljødirektoratet, klima- og miljødepartementet, Storting og regjering må gripe muligheten og ansvaret for en framtidsrettet avfallspolitikk ved å avvise forslag til planprogram.

Med vennlig hilsen

Miljøpartiet De Grønne Porsgrunn v/ Hilde Forberg Andersen og Ottar Berg (talspersoner) Miljøpartiet De Grønne Skien v/ Mona Nicolaysen og Marco Gozzi (talspersoner) Miljøpartiet De Grønne Telemark v/ Anne Mjelva (leder) og Ronald Bruinvis (gruppeleder)

(1) https://www.pd.no/skole/noah/barnehage/fau-stottes-av-barneombudet/s/5-40-208873

(2) https://www.tu.no/artikler/to-steder-kan-fa-norges-deponi-for-farlig-avfall/426438?utm_source=newsletter-2018-01-23&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter

(3) https://www.admin.ch/opc/de/classified-compilation/20141858/

Skien, 31. januar 2018

Les også Deponi for farlig avfall i Brevik og alternative løsninger.