Da Hydro ble etablert i 1905, hadde de to grunnleggerne store visjoner. Sam Eyde og Kristian Birkeland tenkte stort, og ville bidra til en bedre verden. Selskapet selv mener tre kjennetegn har gått igjen; entreprenørskap, innovasjon og en bevisst forvaltning av bærende verdier. I dag er selskapet med arnested i Telemark blitt til flere. En del av den stolte Hydro-tradisjonen er blitt til Yara, en kunstgjødselgigant som har etablert seg i en rekke land over hele kloden. Oljedelen av Hydro har blitt en del av Statoil, mens dagens Hydro er blitt et fullt integrert aluminiumselskap som opererer i 40 land med over 35 000 ansatte. Staten er nå en stor eier i alle de tre selskapene. Den gamle samfunnsbyggerrollen er ikke like fremtredende. Da Hydro etablerte seg og ekspanderte i Telemark, bygget de opp hele lokalsamfunnene rundt seg. Behovene var enorme.

Norge var et fattig land på den tiden. I dag er samfunnsbyggerrollen blitt erstattet av etiske retningslinjer, og slagord som «the Hydro Way». Noe av etikkarbeidet er motivert ut fra feilgrep og rettmessig kritikk. På 90-tallet gikk Hydro på en etikksmell i India. Utkal-prosjektet skapte en enorm konflikt i lokalsamfunnet. Hydro solgte seg ut, urfolk og lokalbefolkning satt igjen som taperne. Hydro skaffet seg en bedre etikkpolicy. Men innenfor snevre rammer. Selskapet bygger ikke lenger opp hele samfunn der de etablerer seg, selv om behovene kan være enorme.

Hydro har etablert verdens største aluminafabrikk, Alunorte i Brasil, som har forårsaket store utslipp i løpet av den siste måneden. Svein Richard Brandtzæg sier selv at han aldri tidligere i sine ni år som konsernsjef i Hydro har opplevd en like stor krise som den selskapet nå står overfor i Brasil.

Først avviste de påstandene om utslipp fra anlegget. Senere har de måttet innrømme at det har skjedd flere ganger, og at det har vært gjort bevisst og målrettet. Var disse utslippene, som ikke var godkjente av myndighetene, i tråd med selskapets verdier? Var det å nekte for utslippene i flere uker i tråd med den kulturen som det engang stolte selskapet står for? Svaret på disse spørsmålene bør være nei, men det er ikke nok.

Det hjelper lite med fine ord på nettsiden, hvis de ansatte handler ut fra andre normer. Det hjelper fint lite med etikk og flotte verdier, hvis de ledende ansatte vet at det viktigste av alt er å øke profitten. Det hjelper lite med en stolt historie som samfunnsbygger, dersom snevre mål om finansiell avkastning har overtatt selskapets DNA.

Verden trenger selvsagt aluminium. Men verden trenger i enda større grad rent drikkevann. Aldri har naturverdiene vært mer truet av menneskenes virksomhet. Dette må Hydro ta innover seg, slike utslipp er uakseptable og skal ikke skje.

Hydro må være et selskap som løser problemer, ikke et selskap som ødelegger livsgrunnlaget til folk i Brasil. Selvsagt bør denne saken diskuteres av eierne: Næringsdepartementet og politikerne på Stortinget må forsikre seg om at de kan stole på at etikken er i orden og etterleves. Men selskapet selv må ta grep. En av Hydros verdier er respekt. «We are mindful of our actions, and take responsibility for their impact».

Vi forventer at selskapet nå rydder opp i Brasil, og at konsernledelsen tar tak og sørger for at kulturen i alle deler av selskapet lever opp til de visjonene og verdiene som selskapet sto for da de bygde opp sin virksomhet i Telemark på begynnelsen av forrige århundre.

Ron Bruinvis, fylkesrepresentant MDG Telemark
Arild Hermstad, kandidat for nasjonal talsperson i MDG (avbildet)

Innlegget er publisert i Porsgrunns Dagblad 16/3 – 18