Fotocredit:

Grønn retningsendring for norsk landbruk

Under landsmøtet stemte De Grønne for en ny kurs i norsk landbrukspolitikken. Det gjorde vi fordi vi har en pågående klima- og naturmangfoldskrise. Situasjonen er kritisk, og den krever handling. Derfor ønsker vi i Miljøpartiet de Grønne å legge til rette for at den norske bonden kan være en større del av løsningen.

4. juni 2019

– Politikken vi vedtok på landsmøtet er ambisiøs, men sårt tiltrengt. De siste årene er det norske landbruket i økende grad blitt sentralisert og industrialisert, dette går på bekostning av mulighetene for drive mindre enheter og mangfoldige produksjoner, sier Harald Moskvil, landbrukspolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne

I tillegg til å være De Grønnes talsperson for landbruk er Harald Moskvil økobonde, på gården dyrker han økologisk havre, erter og rug. Derfor var det ekstra viktig for Harald at De Grønnes landbrukspolitikk er bra, bra for menneskene, bra for miljøet, bra for dyra og bra for naturen.

– Mitt mål er at vi tenker på landbrukspolitikken som gode bønder alltid har gjort ved at målet er  å leverer fra seg jorda i bedre stand enn hva den var til neste generasjon, sier Harald.

 

Dette vedtok landsmøtet:

MDG ønsker en helt ny kurs i norsk landbrukspolitikk. Vi må se landbrukspolitikken i sammenheng med helse- og klimapolitikken. Vi trenger rett og slett en grønn matrevolusjon i Norge! Vi må ha som visjon å bli ledende på økologisk, bærekraftig og dyrevennlig matproduksjon.

 

  1. Innsatsen for å hindre insektsdød må styrkes og bli mer forpliktende, ved blant annet å fremme mer slåtteng og beitebruk. Vi må redusere bruken av kjemiske og syntetiske sprøytemidler med 50% innen 2030, og jobbe for at glyfosat-baserte sprøytemidler blir forbudt.

 

  1. Et av landbrukets viktigste bidrag mot klimaendringer er å forvalte matjorda og areal slik at jordlivet styrkes, karboninnholdet økes og næringstapet minimeres.

 

  1. Vi må satse mer på små og mellomstore gårdsbruk. Det må i tillegg settes av midler over jordbruksavtalen til en rekruttering for å få ny drift på nedlagte bruk.

 

  1. Vi må ta ansvar for egen matproduksjon over hele landet. Vi må fase ut importen av korn og soya til fôrprodukter og sikte mot norske og bærekraftige fôrressurser i all matproduksjon innen 2030.

 

  1. Vi må redusere kjøttforbruket til det Norge kan produsere på innenlands fôr.

 

  1. Vi trenger en massiv satsing på utvikling av alternative proteinkilder, blant annet for å fase ut importen av soya. Ett av flere tiltak bør være økt tilskudd til bønder som ønsker å omlegge eksisterende kjøttproduksjon til mer miljøvennlige proteinkilder, som belgfrukter og marine proteinkilder.  

 

  1. Kommuner og fylker må bruke innkjøpsmakta si og velge kortreist og økologisk mat i egen virksomhet og alle sine institusjoner og foretak.

 

  1. Norges selvbergingsgrad, basert på nasjonale ressurser, må være 60% innen 2030. Særlig må produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønnsaker økes og fôret til dyra må høstes mer i utmark.

 

  1. Det må utarbeides en økologisk opptrappingsplan slik at minst 20% av norsk matproduksjon er økologisk innen 2030.

 

  1. Våre største byer må ha en plan for å fremme urban matproduksjon.

 

  1. Det er stort gjødseloverskudd i husdyrdistriktene og et næringsfattig vekstskifte og gjødselsunderskudd i korndistriktene. Miljøpartiet De Grønne vil jobbe for bedre fordeling av husdyrgjødsel av hensyn til jordhelse og næringskretsløp, og for å redusere behovet for mineralgjødsel.

 

  1. Seterdrifta må gis et nasjonalt løft som middel for å ta vare på kulturlandskap, lokal mat, verdiskapning og identitet, og for å øke andel av melk og kjøtt som er basert på utmarksressurser.

 

  1. Bruksstørrelsene må tilpasses det lokale ressursgrunnlaget. Bruken av egne arealer må økes og verdsettes i hele landet på bekostning av importerte fôrråvarer.

 

  1. Vi trenger en gjødselrevolusjon der en reell resirkulering av næringsstoffer gjennom hele verdikjeden gjør kunstgjødsel overflødig.

 

  1. Vi må ha nulltoleranse for nedbygging av matjord og gi dyrkede og dyrkbare arealer langt strengere nasjonalt vern enn i dag. Dermed reduseres behovet for nydyrking både i Norge og utlandet.

  2. Vi trenger en revitalisering av kjøkkenhagetradisjonen. Kommunene må legge til rette for parsell- og skolehager og mer moderne former for lokal matproduksjon.

 

  1. Fylkeskommunene bør ta større ansvar og ha en aktiv rolle når det gjelder klimatilpasningstiltak, matsikkerhet og beslektet beredskap, og bidra som bindeledd mellom stat, kommune og øvrige aktører.

 

  1. Staten må ta ansvar for å bygge opp beredskapslagre for korn og fôr, både for økt matberedskap og for å øke tryggheten for norske bønder.

 

  1. Dyr har egenverdi, og skal behandles med respekt. Dette innebærer å tilrettelegge for naturlig adferd og artstypiske behov hos alle dyreslag, og at bondens økonomi, krav i lov og forskrift og innretningen på tilskuddene sikrer godt tilsyn og godt stell av dyra. Dagens kyllingproduksjon er kroneksempelet på intens, innendørs dyreproduksjon fôret på importerte råvarer. Derfor må kyllingproduksjonen reformeres drastisk.

 

  1. Produksjonen av norsk melk må tilpasses etterspørselen etter meieriprodukter både i kvalitet og mengde. Støtteordningene bør i tillegg stimulere til en melkeproduksjon som gir god dyrevelferd, økt biologisk mangfold, samt økt grad av selvforsyning.] Denne situasjonen bør møtes med en endring av støtteordningene som reduserer rovdriften på dyra og gir økonomisk rom for en mindre intensiv drift og redusert kraftforbruk.

 

  1. Norsk grasproduksjon må utnyttes på best mulig vis gjennom beiting i både inn- og utmark.

 

  1. De Grønne ønsker å vri mer av forbruket over på opplevelser, servering og kultur. Vi foreslår derfor at redusert moms på mat også gjøres gjeldende for serveringssteder. Dette vil gi flere arbeidsplasser, styrke bygd- og bylivet og kunne gi et løft for matkultur.

  1. Merverdiavgiften må fjernes på salg av frukt og grønt.