Et biologisk vikingskip. Ja, det er faktisk benevnelsen biologer bruker om de hogsttruede skogene øst i Notodden. Her er det flere hundre år gamle trær, tørrfuruer fra 1400-tallet og rester av døde trær fra 1100-tallet. Næringsuavhengige biologiske undersøkelser har vist at området har en av de rikeste forekomstene av rødlistede arter i Skandinavia.
På generelt grunnlag kan vi si at det ikke nødvendigvis er fordi skogeierne motsetter seg vern. De kan faktisk tjene så mye som 5–6 millioner per kvadratkilometer frivillig vernet skog.
Problemet ligger trolig heller hos skognæringa forøvrig. De har nemlig mye av ansvaret for både naturkartleggingen og prosessen rundt å drive frem areal til skogvern, men får samtidig en andel inntekten dersom skogen hogges. Slik har de en klar økonomisk interesse av sjeldne arter og naturtyper ikke registreres. En omfattende kontrollstudie utført av BioFokus viser også med all tydelighet at dette har ført til systematisk underrapportering.
Denne bukken til havresekken-situasjonen taper både naturen og skogeieren på. Vi skal selvfølgelig fortsatt drive med skogbruk; tømmer en en fantastisk, fornybar ressurs som også binder mye karbon. Men det er viktig at skogeierne får et best mulig kunnskapsgrunnlag å treffe sine beslutninger på, og at vi får et kartleggingssystem som faktisk fungerer og stimulerer til vern av de viktigste arealene for biologisk mangfold.
Miljøpartiet De Grønne mener hogsten øst for Tinnåa og nord for E134 må stoppes inntil vi får på plass et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, og vi stiller oss bak Naturvernforbundets krav om stans av hogsten. For dette er trolig Notoddens, og kanskje et av Skandinavias viktigste skogområder.
